22/04/2019
Vi snakker med deltakerne. Jorunn Nordbø Solvi fra Skagerrak Sportsklubb syklet 12 timer på travbanen i 2016. Det gikk så fint at nå satser hun på et helt døgn.
-Jeg liker utfordringer og det å hele tiden ha noen mål å strekke seg etter.
Vi ber Jorunn fortelle litt om travbanen i 2016 og om hva som er planen for årets arrangement.
-Det var en veldig sosial og morsom opplevelse forrige gang. Jeg meldte meg på 12 timer og tenkte at det var galskap nok. Hadde med bra med klesbytter da det blir kaldt utover kvelden. Hadde også en plan for 5 min pause hver time for inntak av mat og drikke. Dette fungerte veldig fint. Når suppa ble servert utpå kvelden skjønte jeg at 24 timer hadde vært gøy å prøve.
-I år fikk jeg sjansen. Planen er å ha kontroll fra start, erfaringen min er at jevn fart, uten for høy puls, samt jevnt inntak av mat og drikke gjennom hele døgnet er det som vil fungere. Tenker ikke å ta lange pauser, da jeg tror det kan bli tungt å komme opp på sykkelen igjen. Men blir jeg for trøtt kommer jeg allikevel til å ta en pause, er man ikke konsentrert går det fort galt, det er mange som sykler og det er lett for å dulte borti ett bakhjul. Da går man fort i bakken.
Bildet er tatt på tur til Island Peak i Everest (6189 moh) forrige år. I sommer skal hun gå Elbrus (5642 moh) sammen med mannen. I tillegg til Elbrus og et døgn på travbanen er planen Marcialonga , Vasaloppet og Birken på ski og deretter Wox, så Birken løp og sykkel og Oslo Marathon.
-Fjellturer gir mange fine utfordringer. Man er veldig sliten, eneste målet er ett skritt til. Slik kan det nok sammenlignes med MTB24. Også i lange skirenn som Vasaloppet bruker jeg denne teknikken, målet er neste matstasjon, ikke mål. Har hatt god erfaring med å sette delmål, det er lettere å fokusere på, da er også motivasjonen høyere. Tenker man at det er 24 timer til man er ferdig er det fort å gi opp, kanskje det er 2 timer til man skal ta en god matpause, 2 timer til man skal bytte klær etc. Legg en plan for døgnet som dekker flere delmål. Det er utrolig hva man klarer dersom man tar et skritt av gangen. På veien til Island Peak (6198 moh) brukte jeg denne metodikken hele tiden. Det nytter ikke å tenke på toppen, men legg plan for matstopp, når man skal ta på klatreutstyr, når man skal.... og hele tiden fokuser på den etappen man er inne i. Det gjør det enklere å presse ut det siste man har når kroppen egentlig bare er sliten og vil stoppe. Så oppfordrer jeg alle til å belønne seg selv litt underveis, for eksempel med sjokolade.
- Jeg gleder meg veldig til MTB24! Hvor mange kilometer det blir vet jeg ikke, og kanskje jeg må sove litt, men jeg skal ha det GØY sammen med andre som er like gale!
