Sætre IF Graabein 150 år - 1872 - 2022

28/04/2024

1974, Graabeins stafettlag setter løyperekord i Svelvikstafetten med 17,19 - en rekord som aldri blir slått! BUL hadde den gamle rekorden (17,20), og kom aldri nærmere enn dette (dag er jo denne stafetten avviklet)

Det at jeg ved flere anledninger har skrevet at Graabein på denne tiden hadde Norges beste stafettlag, understrekes jo ved denne artikkelen (jeg snakker altså opp til åtte, kanskje ni, etapper).

Mvh
Asle Lien

23/04/2024

I en annen avis, overskrift i Akershus Amtstidende - etter at Graabein hadde seiret i Mosesstafetten (Oscarsborg) for trdeje år på rad, ble dette stafettlaget omtalt som den uslåelige sekstett! (herværende artikkel er hentet fra '72 eller '73 - Busken eller Fremtiden).

Det å slå Sturla, på den tiden et av de beste stafettlagene i landet, med drøye 13 sekunder, forteller hvilke fantastiske løpere det var i vår egen klubb.

Det som er litt beklagelig, er at klubben i en periode på 50- 60- og begynnelsen av 70-tallet, ofte ble omtalt (skrevet) som Gråbein! Dette er feil, klubben har alltid het Graabein!

PS! Det må legges til at det var ikke de samme seks som løp hver gang. Noe som jo forsterker en enorm løps- og stafettkultur i klubben vi er så stolte av 🤍🖤

15/04/2024

Var det slik det hele startet? Nei da, Graabein hadde dominert som en av Østlandets aller beste friidrettsklubber, siden slutten av 1920-tallet.

Imidlertid, denne overskriften, illustrerer nok hva fortsatt skulle komme. Gressbanen, eller Sletta ble åpnet 01. august 1948, med fotballen i tankene, og som også ble en arena for klubbens mange fotballag i forskjellige årsklasser - men med en omkranset friidrettsbane i koksgrus (for dem som husker så langt tilbake), fikk friidretten levetid i det som bør kalles en mannsalder. Noen sier 60 år, artikler og notater forteller 70 år.

Friidretten var, og den skulle også bli, klubbens flaggskip, i tiår etter tiår.

Artikkelen er hentet fra Drammensavisen, Fremtiden

27/03/2024

I helgen forlot Dagfinn Jahren (70) oss. En brå overgang mellom liv og død. Han la seg om kvelden, tilsynelatende like frisk som ellers, men våknet ikke igjen den påfølgende morgenen.

Dagfinn Jahren var en del av friidrettsgruppa i Graabein på 80-tallet. En unnselig mann, pralet aldri med egne resultater eller gode treningsøkter. Beskjeden, og man har også lett for å tenke sjenert. Vel, kom praten i gang med Dagfinn - der det aller helst ikke burde være mer enn to til fire personer, da fortalte han på rolig vis om både resultater, treningsøkter og liv og virke. Dagfinn var også med på turer til Beitostølen, og løp Fjellmaraton flere år. Han hadde meget respektable tider!

I løpet av underkant av to måneder, har friidrettsgruppa i Graabein - eller den som var - mistet to stykker, i altfor ung alder

Dagfinn Jahren, bosatt på Kana, etterlater seg kone, ett barn og barnebarn. Gjennom sitt stillfarende vesen, ytet han stor menneskelig respekt hos oss alle.


PS! For drøyt to uker siden var Dagfinn med å drakk kaffe på Sætre Gård, sammen med oss i den gamle friidrettsgruppa. Da snakket vi mye om bortgangen til Morten, og hvor tragisk dette var. Det siste Dagfinn sier til meg: Det er godt man ikke vet hva som skal skje, Asle! Så var det altså hans tur til å forlate oss

05/03/2024

Hei, noen har bemerket at det ikke har stått skrevet noe om praktutgaven av Graabeins flotte håndballjenter fra begynnelsen av 80-tallet, hvor klubben inn i halvspilt serie, ledet divisjonen på nivå 2 (det som også het 2. divisjon den gangen - og så ut til å gå mot et "komfortabelt" opprykk). Dette har vi selvsagt skrevet om, skulle bare mangle. Det har også kommet andre tilsvarende bemerkninger om andre grener klubben har bedrevet - og så viser det seg at det faktisk har stått noe om dette.

Det jeg kan råde leserne til, før man uttaler seg, er å scrolle nedover og å lese det som faktisk har stått skrevet. Jeg ser selvsagt problemet med, at for hvert nytt innlegg som kommer, dropper de foregående innleggene lenger og lenger ned i feeden (har dessverre ikke noe godt norsk ord, siden dette er ordet som brukes).

Det jeg kan gjøre, er selvsagt å poste innleggene på nytt. Men da vil det også ta plass for nye innlegg som ligger klare. Formålet med siden, er (egentlig) å hele tiden komme med nye innlegg om klubbens historie.

Har man tid, og det tror jeg vel de aller fleste har - selv om man hører oftere og oftere: "dette har jeg ikke tid til!" - så kan man i ro og mak lese det som allerede er skrevet, historie på historie, og på denne måten også tilegne seg ytterligere kunnskap om klubben og dens 150 år lange historie.

Med vennlig hilsen
Asle Lien
PS! Tar alltid imot tips om unike hendelser og historier som favner om klubben.
Telefon: 993 16 248
E-post: [email protected]

28/02/2024

På lista over de 15 beste i kretsen på 1000 meter, finner vi fire stykker fra Graabein. Det er kun Sturla som matcher dette, det vil si de har også fire løpere inne blant de 15 beste.

Helt øverst på lista finner vi Arild Indresand, Sturla (2.23,73)
Dette er Graabeins plasseringer
4. Morten Uggerud

24/02/2024

Et av Graabeins aller største friidrettstalenter - som ga seg allerede som 19-åring.

En friidrettsutøver som har vært lite snakket om, en som ga seg altfor, altfor tidlig, et supertalent, Christian Fredriksen fra Åros (født 1967). Og kanskje var han en enda bedre skiløper.

En liten sprett som kom inn i Graabein som 15-åring, ikke skåret for tungebånd, selv ikke når han fikk kommentarer fra dem som var rundt 10 år eldre.

Jeg husker vi skulle kjøre 6 - 8 x 1000 meter (fart 3.10 - 3.15), Christian dukket opp på en av sine første treninger. Han fikk råd fra noen av de godt voksne (det vil si de som var rundt 10 år eldre) om å legge seg noe bak, farten kunne bli vel tøff for en 15-åring. Vel, han hang med overraskende lett på de første tre, viste seg litt frem og ville være først. Vi snakket om at dette kom han til å få svi for, men vi synes det var litt tøft at en så ung løper prøvde seg! Da vi kom til intervall nummer fire, hadde vi skrudd opp tempoet noe, mellom 3.05 - 3.10, da husker jeg han løp opp på siden av meg, pustet som han skulle vært ute og gått søndagstur, og spurte: "Men gutter, var det ikke meningen vi skulle trena a?" (han la inn litt ekstra, og kjørte den fjerde 1000-meteren på under 3 minutter). Han hengte med på samtlige resterende intervaller, relativt problemfritt ;-)
I hovedlandsrennet, et slags NM på ski for yngre årsklasser, som det vel het den gangen, var han også frekk nok til å legge Bjørn Dæhlie bak seg på resultatlista! Noe han skal ha gjort i flere renn.

Da Graabein stilte lag på 4 x 1500 meter stafett for junior, på Nadderud i 1984, var Christian 16, og John Halvorsen 17. Graabein lå og vaket rundt de tre - fire beste, og Christian løp Graabein opp i teten på tredjeetappe. Da han passerte oss som satt som heiagjeng på tribunen, cirka 50 meter før veksling, kikket han opp på oss og vinket med stafettpinnen og bare smilte. Dessverre hadde vi en på fjerdeetappe som nok ikke hadde fart nok i kroppen, og Graabein falt tilbake og endte på 6. plass. Men, Christian, for et supertalent.

Vi bør vel også ta med historien da han løp seg (lett) inn på Graabeins seniorlag på stafettene, og vi løp i Vestre Spone - én av vårens mange stafetter på 80-tallet. Som 16-åring har man jo ikke "lappen" så han var avhengig av skyss med en av oss andre. Da stafetten var ferdig, Graabein hadde løpt seg inn til (nok en) seier, så kjørte vi to biler tilbake til Sætre, og da vi kom dit, oppdaget vi plutselig at Christian var gjenglemt. Vi som var i den ene bilen, trodde han satt i den andre, og vice versa.
Christian var jo ikke tapt bak en vogn, han hadde bommet seg et par kronestykker, funnet en telefonkiosk, ringt til sin far og bedt han komme å hente ham. Vi spurte om han kanskje hadde vært litt engstelig! "Engstelig, hvorfor skulle jeg være engstelig, jeg har aldri hørt om at det finnes løver i Vestre Spone!"

Tre år senere, da Christian rundet 19, kom han inn i Forsvaret, ga seg med aktiv idrett, tok sin utdannelse og har i de siste 10 årene jobbet som flykaptein og flyinstruktør i SAS, instruktør for helekopterpiloter og har vært pilot hos Norsk Luftambulanse.

Det Christian kanskje gikk glipp av - jeg sier kanskje, er at han muligens kunne stått på startstreken på en eller flere av langrennsøvelsene på OL på Lillehammer; så talentfull var han faktisk. Den plassen hadde han mange år tidligere bestemt seg for å overlate til Bjørn Dæhlie ;-) Christian var målbevisst, han skulle bli pilot!

Gode friidrettsminner blir aldri fraløpt
Asle Lien

17/02/2024

Morten 03.04.1959 - 02.02.2024

Etter passerte 50 ble det mindre løping, grunnet noen litt kranglete bein, og derfor mer og mer skigåing på Morten, noe som førte til at han gjennomførte flere langløp (Marcialonga, bildet, Vasaloppet, Birken, Holmenkollmarsjen…)

I 2017 reiset Morten og Jan Åge til Italia for å gjennomføre Marcialonga, 70 km langløp som ble gjennomført på en presentabel tid i voksen alder.

Mortens engasjement og turlederegenskaper bidro i de senere årene til at en liten kameratgjeng fikk oppleve Birken, Vasaloppet og, Holmenkollmarsjen sammen, og ikke minst forberedelsene med treningsglede med stort konkurranseinstinkt der humør og morsomme kommentarer var en viktig del av samholdet. Om det dreide seg om løping, o-løp, ski, sykkel og rulleskiturer for Morten og gjengen, var som oftest Hurummarka utgangspunktet naturopplevelser og trening.

Nok en gang viser det hvor viktig Morten var, selvsagt for sin nærmeste familie, men også for så veldig mange andre.

15/02/2024

Morten Uggerud (03.4.1959 - 02.02.2024)
Ekte Toftegutt, som hadde bostedsadresse på Sætre

Av meget forståelige grunner, vil flere av historiene som nå kommer fremover, handle om Morten Uggerud og hans prestasjoner på idrettsbanen. For ordens skyld, dette vil ikke bare handle om hans løpskarriere i Graabein, men også hans fantastiske prestasjoner IL BUL.

Med vennlig hilsen
Asle Lien - ansvarlig for Graabeins jubileumshistorie

10/02/2024

💖💝💖

Sætre Idrætsforening Graabein, som en av landets aller eldste klubber, feirer i 2022 150 år som idrettsforening.

Det vil bli jevnlige arrangementer utover i jubileumsåret, med hovedarrangement den lørdag 10. september i Sætrehallen.

02/02/2024

Hei, det er kanskje mange som tenker at det blir mye friidrett her - og svaret på det, ja, det blir faktisk det. Og det er det to grunner til. Selvsagt fordi klubben var en toppklubb, med utøvere som hevdet seg internasjonalt, men også fordi - og like viktig, at de som har hatt ansvaret for å skrive ned historien, har gjort en ubetalelig jobb. Seks bøker, og tre store permer, kun med friidrettsstoff.

Friidretten har stått så sterkt i klubben, helt frem til 1990-tallet, da det til slutt rett og slett ble for krevende for én mann, Kjell Vestli, og drive dette helt alene.

På 1930-tallet var flere av utøverne fra Graabein ikke bare blant landets beste, de var landets beste friidrettsutøvere, særlig i terreng. Det levner resultatene ingen tvil om! Kåre Berntsen, brødrene Beston, Birger Mørk, er navn som bør nevnes. Disse forsynte seg grovt fra medaljefatet gjennom flere år.

1940-tallet var det mange av de samme, men alle som kan sin historie, vet jo hva som preget dette 10-året, først de fem okkupasjonsårene, deretter alt i kjølvannet av dette.
1950-tallet, de nevnte gutta hadde mer eller mindre lagt joggeskoene på hylla, og på et lite sted, i et lite sammen, er det ikke bare å fylle på med rekrutter som skal leve opp til disse nevnte. Men, for all del, friidretten var ikke død, og representanter fra klubben hevdet seg. Bevares!

1960-tallet var inngangen til gullalderen i Graabein friidrett. Det hele begynte med Bjørn Sundbye, som kom fra Storsand, og etter hvert, utover 60-tallet, dukket det opp det ene talentet etter det andre, og på slutten av dette tiåret var Graabein å finne på fjerdeplass i øverste divisjon i friidrettens divisjonssystem.

1970-tallet ble en forlengelse av 60-tallet, hvor friidretten i Graabein, og særlig stafettlaget, ble sett på nærmest som uslåelig hvis stafettene ikke oversteg sju - åtte etapper. BUL prøvde seg, mislyktes. Tjalve prøvde seg, mislyktes. SK Vidar prøvde seg, mislyktes. Sætre Rundt-stafetten ble den nest største festdagen i året, hvor Sætrefolk trakk ut langs løypa. Det var kun 17. mai som var større. På taket av barneskolen, sto klubbens klippefaste speaker, Per Reidar Aunet, med oversikt over hele løypa, og loset publikum hele veien hvordan Graabein lå an. Ikke alltid i tet underveis, men som regel først i mål.

På dette laget fant du Runar Framnes, som også var ikledd landslagstrøye (400 meter hekk), Dag Berntsen, Odd Kolbergsrud, Jan Hallquist, brødrene Jan og Arne W***y Øby (som også var en meget god skihopper), Erik Grunnstrøm, Jon Larsen, Karsten Follestad (mannen som satt på oppskriften på hvordan man skulle komme seg fortest mulig i toppform)
På slutten av dette tiåret dukket det en nytt mellomdistansetalent opp, som klubben aldri hadde sett maken til, elektrikerlærlingen fra Tofte, Morten Uggerud.

1980-tallet - Morten Uggerud og Tommy Grønsaas - fremtredende navn for klubben. Tommy, som diskoskaster, var helt oppe i Norgeseliten, og i sin "sekundærøvelse", høyde uten tilløp, ble han sågar Norgesmester i 1981 (på Flisa).
Morten var med klubben videre, men grunnet utdannelse i Porsgrunn, representerte han noe senere tiden klubben Urædd - kanskje et særdeles beskrivende navn på nettopp Morten, han var nemlig uredd.

Så fikk vi brødrene Halvorsen, og den som ikke har hørt om John Halvorsen, har neppe gjort hjemmeleksa si. Junior-norgesmeter i terrengløp i 1984 (det store gjennombruddet). Broren Håkon kom kanskje litt i skyggen, men var i høyeste grad mer enn habil. Apropos habil! Vi hadde meget habile løpere som Arne Karlsen, Asle Johannessen (som herjet i skogsløpene på Østlandet), Johnny Jørgensen, særlig som stafettløper. Jens Brosø, mann mot mann i en stafett, var det vel ingen som slo denne lensmannssønnen. Noe til felles med ham som var en del av gullalderen på 70-tallet, Dag Berntsen. Christian Fredriksen (det unge supertalentet, kanskje på linje med nevnte John H., men ga seg dessverre altfor tidlig), Harald Bergmann, Helge Stoltenberg.

1990-tallet startet med bravur, Graabeins juniorlag på 4 x 100 meter stafett, tok sølv i NM. Mellom- og langdistanseklubben var nå blitt en ren sprintklubb. Dette var også begynnelsen på slutten, for å sitere en viss britisk og ikke helt ukjent, statsleder

*Morten U. som ungt talent (nei, han represterer ikke Tjalve, det er Tjalve som er arrangør av stevnet)
*Graabeins berømmelige stafettlag fra 70-tallet
*Tommy, diskoskasteren, som tok NM-gull i høyde uten tilløp
*W***y Grønsaas, en av de aller største ildsjelene klubben har hatt (klubben har hatt en knippe, det skal sies) - sammen med evigunge Einar Ladehaug, som også var distriktets veterinær
"The Fab Five" - Henning Svendsrud, Birger Mørk, Kåre Berntsen, Bjørn Beston og Lorentz Kaspersen (stafettlaget i 1936)
Slik så "Sletta" en gang ut, med den ærverdige friidrettsbanen, hvor det også ble arrangert KM - Kretsmesterskap

PS! Det kommer en egen historie om Morten Uggerud